Den 12. februar 2019 kom det nye forskrifter fra Finansdepartementet som regulerer utlån av forbrukslån. Bestemmelsene i forskriftene er ikke nye, men til nå har de vært å anse som retningslinjer som bankene ikke var forpliktet til å overholde. Les videre om hva dette betyr for den som skal søke om lån.

Derfor strammes det inn

Forbrukslån utgjør ikke mer enn 3% av befolkningens samlede gjeld. Kostnadene på disse lånene utgjør imidlertid hele 14%, fordi rentene er så pass mye høyere enn på sikrede lån. Samtidig har vi aldri hatt mer gjeld til bolig enn før.

For mange enkeltpersoner vil en renteøkning kunne bety store problemer. Kombinasjonen av disse forholdene gjør at den norske økonomien er svært sårbar dersom det kommer et større rentehopp.

Håpet er at forskriftene skal bidra til å dempe utlånsviljen hos bankene, og låneviljen hos oss forbrukere.

Videreføring av retningslinjer

Tiltakene er imidlertid ikke nye. De kom som retningslinjer i 2017, men Finansdepartementet mener at bankene ikke har fulgt opp tilstrekkelig. Derfor blir tiltakene nå innført som forskrifter, det vil si at bankene plikter å overholde de.

Forskriftene har umiddelbar virkning, og skal gjelde ut 2020. Bankene har likevel fått en frist frem til 15. mai i år til å tilpasse forskriftene til sine egne rutiner.

Forskriftene vil gjøre det en smule vanskeligere å få forbrukslån, men da først og fremst for de som har en sårbar økonomi fra før. Dette er en fordel for både oss forbrukere, og for bankene. Risikoen for mislighold blir lavere, og dermed sjansene lavere for å få gjeldsproblemer.

Online finner du mer informasjon om de nye retningslinjene og hvilke regler som gjelder for forbrukslån. Vår anbefaling er at du gjør et søk på billigeforbrukslån.no for å finne den laveste renten på forbrukslån.

Mindre tap for banken kan bety bedre renter

Bankene kan på sin side forvente færre lån som fører til tap av både tid og penger. Kanskje vil det igjen få en positiv innvirkning på rentenenivået, som går i favør av oss som er låntakere.

I de neste avsnittene tar vi for oss kravene som vil ha innvirkning når du søker om lån.

Du skal ikke kunne få et forbrukslån som går ut over behovet ditt for livsopphold. I praksis betyr dette at banken må ta høyde for at du skal kunne betale avdragene, uten at det betyr at du ikke klarer å betale regningene dine for øvrig, kjøpe mat, og så videre. Du skal også ha inntekt nok til å klare en renteøkning på minst fem prosent.

Betalingsevne i forhold til brukskreditt

Søker du om en brukskreditt (forbrukslån som fungerer som en rammekreditt, kalles også fleksibelt lån), skal denne beregnes som om du har brukt hele kreditten.

Disse kredittene kan bli på hele 500 000 kroner. Du vil altså ikke få en slik kreditt, dersom banken mener du ikke vil klare avdragene på et lån til 500 000, eller dersom du ikke vil klare en renteøkning på minst 5% på samlet gjeld, selv om du ikke har brukt ei krone av den innvilgede kreditten.

Søkerens gjeldsgrad

Du skal ikke kunne få innvilget et lån som fører til at din samlede gjeld overgår fem ganger årsinntekten din. Grunnlaget for beregningen er den såkalte personinntekten din, slik den defineres i skatteloven. Dette er årsinntekt før alle fradrag.

Krav til avdragsbetaling

Banken som låner deg pengene skal kreve månedlige nedbetalinger. Avdragene skal beregnes slik at det ikke tar mer enn fem år å nedbetale hele gjelden. Tidligere var maksimal nedbetalingstid på hele 15 år.

Har du en brukskreditt skal det månedlige avdraget være beregnet i forhold til at all brukt kreditt må være tilbakebetalt i løpet av maksimum 5 år. Bruker du lite av kreditten, vil avdragene være lave.

Fleksibilitet – avdrag og renter

Bankene har mulighet til å innvilge avdragsfrie perioder, slik som før. Men, da skal dette ses i sammenheng med betalingsevnen din. Får du midlertidige problemer med tilbakebetalingen, kan altså avdragsfritak innvilges, og dermed lånetiden forlenges noe.

Bankene har også mulighet til å yte et forbrukslån, selv om alle vilkårene i forskriftene ikke oppfylles. Dette kan for eksempel være der søkeren vil få en samlet gjeld på over fem ganger inntekten. Banken kan imidlertid omgå forskriftene på lån som til sammen utgjør kun 5% av verdien av deres totale utlån. 95% av alle pengene de låner ut, må gå til lån som oppfyller kravene.

Refinansiering er unntatt

Kravene til å overholde forskriftene er langt løsere dersom du søker om lån til refinansiering. Bankene kan yte lån som bryter med ett eller flere av vilkårene, dersom:

  • Lånestørrelsen på det nye lånet (det du refinansierer med) ikke overgår lånestørrelsen på gjelden som refinansieres.
  • Kostnadene på det nye lånet ikke overstiger kostnadene på gjelden som refinansieres.

Kan vi forvente en økning i refinans?

Fra bankens side er punktet ovenfor viktig. Lån til refinansiering skal nemlig ikke medregnes blant slingringsmonnet deres på 5% av utlånsverdi. Det vil teoretisk bety at en bank som sett utelukkende låner til refinansiering, er i praksis fritatt fra flere av kravene i forskriftene.

Flere økonomer er allerede ute og advarer om at refinansiering kan bli en måte å omgå bestemmelsene på. Tiden vil vise om de får rett.

Categories: Uncategorized

0 Comments

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *