Kvitt deg med kredittkortene før du søker finansiering

I 2019 kommer gjeldsregisteret på plass, og da er det ikke nødvendigvis lurt å eie flere kredittkort. Skal du for eksempel søke om forbrukslån, vil du kunne få nei fordi du har fiktiv gjeld. Hvorfor kan du lese om her.

Mye ubrukt kreditt i Norge

Det finnes over 300 ulike kredittkort i Norge, og i omløp er det totalt 6,6 millioner kort. Det tilsvarer omtrent 1,5 kredittkort per innbygger som er gammel nok til å eie eget kort.

Problemet er verken antallet forskjellige kort, eller mengden av kort, men kreditten hvert av de gir tilgang til. Kortutstedernes egne tall viser at vi har totalt cirka 115 milliarder i ubrukt kreditt. Alle de pengene vil snart dukke opp som ”gjeld”, selv om pengene egentlig står ubrukte.

Endringer på vei

Heldigvis etableres det to gjeldsregistre i Norge. Dette er viktig for at bankene skal kunne vite hva en lånesøker har i gjeld reelt sett. Etableringen vil høyst sannsynligvis føre til at langt færre personer får gjeldsproblemer. En av de få ulempene med gjeldsregisteret er imidlertid at ubrukt kreditt fra kredittkort vil bli regnet som gjeld.

I tillegg kommer det snart en ny lov fra EU, som sier at kjøpmenn ikke har lov å legge til ekstragebyr når du handler med kredittkortet.

Hvor mye skylder du, egentlig?

For å eksemplifisere problemstillingen kan vi tenke oss at du tjener 400 000 i året. Det tilsier at bankene kan låne deg maksimalt 2 millioner kroner (fem ganger årsinntekt er grensen satt av Finanstilsynet). Av gjeld har du 1,5 millioner i boliglån, samt 200 000 i lån til bil, totalt 1,7 millioner. Vinduet ditt å låne på er dermed kun 300 000 kroner (2 millioner minus 1,7 millioner).

Her kan du lese mer om gjeld og bruken av kredittkort: https://www.kredittkortinfo.no

Ligger det da 3 kredittkort i lommeboka, der hver av de har 100 000 i kredittramme, har du spist opp hele summen du kunne lånt. Dette helt uavhengig av om du faktisk har brukt kreditten og skylder de 300 000 kronene.

Kan skade kredittverdigheten

Den ubrukte kreditten vil alltid redusere lånemulighetene. I mange tilfeller vil kredittkortene også kunne gjøre det umulig å få et forbrukslån, dersom du skulle trenge det.

I en knipe vil kredittkortet da kunne bli brukt i stedet, noe som fører til høyere låneutgifter enn nødvendig. Rentene på kredittkort kan nemlig komme opp i godt over 30%, og dermed langt over hva du får på normale forbrukslån. Der ligger de billigste rentene nede mot 7%, mens et dyrt forbrukslån ligger opp mot 20%.

Du trenger bare ett plastkort

Om vi ser bort fra rabatter og cashback, er kredittkortene kun velegnede betalingsmidler, med mulighet for kortsiktig lån. Den smarte kortbrukeren betaler gjerne for varer og tjenester med kortet, men tar aldri ut kontanter. Dermed unngås renter. Til slikt bruk trenger du kun ett enkelt eksemplar. Å ha flere hundre tusen i kredittramme, er noe kun krøsusene har behov for.

Kjapp deg før registeret kommer

Skal du unngå at du mister muligheten for å få forbrukslån ved behov, bør du kvitte deg med kredittkort du ikke trenger. Det samme gjelder om du vil unngå at lånemulighetene til bil, bolig, båt og lignende, avkortes på samme vis.

Det eneste som skal til for å øke vinduet for lånemuligheter, er å klippe kortet i to, og deretter melde fra til kredittselskapet. De sletter da kredittmuligheten. Fra da av er du ”gjeldfri” sett fra bankenes side når de sjekker gjeldsregisteret.

Nye forskrifter for forbrukslån

Den 12. februar 2019 kom det nye forskrifter fra Finansdepartementet som regulerer utlån av forbrukslån. Bestemmelsene i forskriftene er ikke nye, men til nå har de vært å anse som retningslinjer som bankene ikke var forpliktet til å overholde. Les videre om hva dette betyr for den som skal søke om lån.

Derfor strammes det inn

Forbrukslån utgjør ikke mer enn 3% av befolkningens samlede gjeld. Kostnadene på disse lånene utgjør imidlertid hele 14%, fordi rentene er så pass mye høyere enn på sikrede lån. Samtidig har vi aldri hatt mer gjeld til bolig enn før.

For mange enkeltpersoner vil en renteøkning kunne bety store problemer. Kombinasjonen av disse forholdene gjør at den norske økonomien er svært sårbar dersom det kommer et større rentehopp.

Håpet er at forskriftene skal bidra til å dempe utlånsviljen hos bankene, og låneviljen hos oss forbrukere.

Videreføring av retningslinjer

Tiltakene er imidlertid ikke nye. De kom som retningslinjer i 2017, men Finansdepartementet mener at bankene ikke har fulgt opp tilstrekkelig. Derfor blir tiltakene nå innført som forskrifter, det vil si at bankene plikter å overholde de.

Forskriftene har umiddelbar virkning, og skal gjelde ut 2020. Bankene har likevel fått en frist frem til 15. mai i år til å tilpasse forskriftene til sine egne rutiner.

Forskriftene vil gjøre det en smule vanskeligere å få forbrukslån, men da først og fremst for de som har en sårbar økonomi fra før. Dette er en fordel for både oss forbrukere, og for bankene. Risikoen for mislighold blir lavere, og dermed sjansene lavere for å få gjeldsproblemer.

Online finner du mer informasjon om de nye retningslinjene og hvilke regler som gjelder for forbrukslån. Vår anbefaling er at du gjør et søk på billigeforbrukslån.no for å finne den laveste renten på forbrukslån.

Mindre tap for banken kan bety bedre renter

Bankene kan på sin side forvente færre lån som fører til tap av både tid og penger. Kanskje vil det igjen få en positiv innvirkning på rentenenivået, som går i favør av oss som er låntakere.

I de neste avsnittene tar vi for oss kravene som vil ha innvirkning når du søker om lån.

Du skal ikke kunne få et forbrukslån som går ut over behovet ditt for livsopphold. I praksis betyr dette at banken må ta høyde for at du skal kunne betale avdragene, uten at det betyr at du ikke klarer å betale regningene dine for øvrig, kjøpe mat, og så videre. Du skal også ha inntekt nok til å klare en renteøkning på minst fem prosent.

Betalingsevne i forhold til brukskreditt

Søker du om en brukskreditt (forbrukslån som fungerer som en rammekreditt, kalles også fleksibelt lån), skal denne beregnes som om du har brukt hele kreditten.

Disse kredittene kan bli på hele 500 000 kroner. Du vil altså ikke få en slik kreditt, dersom banken mener du ikke vil klare avdragene på et lån til 500 000, eller dersom du ikke vil klare en renteøkning på minst 5% på samlet gjeld, selv om du ikke har brukt ei krone av den innvilgede kreditten.

Søkerens gjeldsgrad

Du skal ikke kunne få innvilget et lån som fører til at din samlede gjeld overgår fem ganger årsinntekten din. Grunnlaget for beregningen er den såkalte personinntekten din, slik den defineres i skatteloven. Dette er årsinntekt før alle fradrag.

Krav til avdragsbetaling

Banken som låner deg pengene skal kreve månedlige nedbetalinger. Avdragene skal beregnes slik at det ikke tar mer enn fem år å nedbetale hele gjelden. Tidligere var maksimal nedbetalingstid på hele 15 år.

Har du en brukskreditt skal det månedlige avdraget være beregnet i forhold til at all brukt kreditt må være tilbakebetalt i løpet av maksimum 5 år. Bruker du lite av kreditten, vil avdragene være lave.

Fleksibilitet – avdrag og renter

Bankene har mulighet til å innvilge avdragsfrie perioder, slik som før. Men, da skal dette ses i sammenheng med betalingsevnen din. Får du midlertidige problemer med tilbakebetalingen, kan altså avdragsfritak innvilges, og dermed lånetiden forlenges noe.

Bankene har også mulighet til å yte et forbrukslån, selv om alle vilkårene i forskriftene ikke oppfylles. Dette kan for eksempel være der søkeren vil få en samlet gjeld på over fem ganger inntekten. Banken kan imidlertid omgå forskriftene på lån som til sammen utgjør kun 5% av verdien av deres totale utlån. 95% av alle pengene de låner ut, må gå til lån som oppfyller kravene.

Refinansiering er unntatt

Kravene til å overholde forskriftene er langt løsere dersom du søker om lån til refinansiering. Bankene kan yte lån som bryter med ett eller flere av vilkårene, dersom:

  • Lånestørrelsen på det nye lånet (det du refinansierer med) ikke overgår lånestørrelsen på gjelden som refinansieres.
  • Kostnadene på det nye lånet ikke overstiger kostnadene på gjelden som refinansieres.

Kan vi forvente en økning i refinans?

Fra bankens side er punktet ovenfor viktig. Lån til refinansiering skal nemlig ikke medregnes blant slingringsmonnet deres på 5% av utlånsverdi. Det vil teoretisk bety at en bank som sett utelukkende låner til refinansiering, er i praksis fritatt fra flere av kravene i forskriftene.

Flere økonomer er allerede ute og advarer om at refinansiering kan bli en måte å omgå bestemmelsene på. Tiden vil vise om de får rett.